En bauta går av
Kristin Røyset Aamot har akkurat fullført sin siste uke på jobb som lærer ved Vårtun Kristne Oppvekstsenter. Hun har vært med helt siden oppvekstsenterets begynnelse i 1995. I løpet av disse 25 årene har Kristin vært kontaktlærer for flere hundre barn.
De som har snakket med Kristin har hørt at hun ikke er født og oppvokst i Trøndelag. Kristin vokste nemlig opp i Hareid på Sunnmøre. Kristin og ektemannen Eimund har sommerhus der, og de besøker sommerhuset flere ganger i året. Nå som hun er pensjonist er det vel ikke umulig at det blir hyppigere pendling mellom Levanger og Hareid.
Kristin betyr mye for mange
- Kristin har vært en trofast og viktig medarbeider for oppvekstsenteret vårt. Mange voksne her på Innherred har lært å skrive, regne og lese av nettopp henne. Det er fint å tenke på hvor mye hun har betydd og fortsatt betyr for så mange barn. Selv om det er vemodig at hun nå går av med pensjon, har jeg stor forståelse for at hun ønsker å bruke mer tid med familien sin. Kristin er ei aktiv dame, så hun får nok mer enn nok å fylle dagene sine med, sier rektor Harry Gilberg.
17. mai 1996: Bilde fra et av mange 17. mai-tog Kristin har deltatt i.
Når Kristin begynte på Vårtun Kristine Oppvekstsenter (daværende Elihu Kristne Grunnskole) startet hun med førskolegruppa (de eldste barna i barnehagen) det første året. Fra sikre kilder vet vi at blant andre Kristin kjøpte inn leker og andre ting oppvekstsenteret trengte med egne penger. Hun fikk heller ikke full lønn. Det å starte opp et privat oppvekstsenter på 90-tallet var ikke veldig lukrativt. Oppvekstsenterets andre leveår ble Kristin kontaktlærer for 1. klasse, og dette var det skoleåret seksåringene startet på skolen.
Vårtuns spesialpedagogiske koordinator, Elin Moan, har også jobbet på Vårtun siden oppstarten. - Før hadde jeg og Kristin kontor sammen. Inne på kontoret var det ikke bare for- og etterarbeid av undervisning, men vi ba også mye sammen. Jeg har så mange gode minner fra alle årene jeg har fått jobbe med Kristin. Kristin er alltid ærlig, og hun har et stooort hjerte for sannheten og for hvert barn. Hun er også en trofast forbeder for skolen og elevene, sier Elin Moan.
Kristin og Tone
På småskolen har Kristin jobbet sammen med en annen veteran, nemlig lærer Tone Rehaug. Tone begynte på oppvekstsenteret i 1998, men på småskolen først i 2000. Hun har derfor jobbet tett på Kristin siden da. De har vært et skikkelig radarpar, og det er ikke sjelden at disse to navnene har blitt nevnt i samme setning. - Kristin er en fargerik dame med sans for det estetiske. I årenes løp har hun laget veldig mye flott kunst sammen med elevene. Hun har ved mange anledninger hatt ansvaret for småskolens små og store forestillinger til stor suksess! Jeg og Kristin har jobbet godt sammen og utfylt hverandre bra. Jeg har lært masse av Kristin som jeg kommer til å ta med meg videre. Takk for fine år sammen, sier kollega Tone Rehaug. Tone minnes også at hennes datter, Amanda, gledet seg til å gå på skolen i første klasse, for hun var så spent på å se hva Kristin hadde på seg, - alltid matchende og flott.
Velkommen tilbake på besøk
Nest siste arbeidsdag, torsdag 18. juni 2020 fikk Kristin overrakt en overraskelse fra elevene på småskolen. I tillegg til en gave hadde alle elevene laget egne kort til henne. På det ene kortet sto det blant annet: ”Du er snill og grei, jeg digger deg”. I tillegg florerte det av hjerter på mange av kortene. En elev i første klasse skrev til og med: ”Jeg elsker deg”, så det er liten tvil om at Kristin betyr mye for Vårtunbarna. Flere av barna viste tydelig at de var triste når de lagde kort. Læreren som var tilstede måtte forsikre barna om at Kristin skal bli invitert tilbake på besøk mange ganger fremover. En av guttene sa da: ”Æ veit korr hu bor, så æ kan jo besøka a”.
Det at Kristin virkelig har et hjerte for hvert enkelt barn er noe som barna merker. Det har satt spor og hun vil bli savnet. Til slutt vil vi si tusen takk for den fantastiske jobben du har gjort på Vårtun Kristne Oppvekstsenter i 25 år, Kristin. Du er hjertelig velkommen når som helst. Gud velsigne deg!
Helt til slutt kommer det noen ord fra fire av Kristins tidligere elever:
“Jeg husker spesielt gymtimene tidlig på barneskolen, med den store ”fallskjermen” som vi dansa rundt og sprang gjennom og under. Det var kjempegøy. Jeg smiler fortsatt når jeg tenker tilbake på det. Også husker jeg de morsomme skuespillene, og ikke minst de timene vi fikk jobbe med kunst og håndverk. Vi malte, tegnet og fikk holde på med farger. Høytlesning var et høydepunkt. Jeg husker Kristin som en trygg og fin person, alltid stilig og fargerikt kledd. Hun hadde (og har fortsatt) stil og ”swag”. Kristin utstråler en fin varme og trygghet, kort sagt en veldig fin lærer på alle måter. ”
“Jeg husker at jeg på forhånd gledet meg til jeg skulle få Kristin som lærer. Det jeg forbinder med Kristin er fine farger, øredobber og flagrende skjørt, og en omsorgsfull og myndig tilstedeværelse. Jeg husker også at jeg likte godt måten hun rammet inn dagen på. Hun startet alltid med å håndhilse på oss elevene i døren, og vi sang alltid en avslutningssang hvor vi holdt hender. I gymmen lærte vi blant annet å ligge stille på gulvet og lytte til kroppen. Jeg likte veldig godt alle eventyr-skuespillene, og det var stor stas når foreldrene satt i klasserommet og så på. Jeg er takknemlig for å ha hatt Kristin som lærer. ”
“Kristin var en snill lærer som var flink til å se elevene sine. Hun er en av flere lærere på Vårtun som gjorde at det kjentes trygt å være på skolen. Hun bidro til å gjøre starten på skolegangen ufarlig, men også spennende. Det har jeg alltid tenkt har vært utslagsgivende for at jeg skulle ha noe læringsutbytte av barneskoleårene. Jeg husker fortsatt godt sangene vi sang, lekene vi lekte, og prosjektene klassen jobbet med. Det er lenge siden jeg var elev, men jeg har mange gode minner fra den tiden. ”
“Takk Kristin for all den sprudlende og herlige energien du spredde da jeg gikk på barneskolen. Husker godt du lærte meg noe av det aller viktigste jeg kommer til å bruke videre i livet; stole på Gud og kommunisere på engelsk. For ikke å glemme når vi lærte bibelvers utenat (ved å synge de). Det er spesielt et vers jeg aldri har glemt: ”Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke en av dem var kommet.” Salme 139:16. Dette verset har vært et vitnesbyrd. I det at jeg helt fra jeg var barn har husket det og aldri glemt det, slik Gud alltid har husket på meg (og deg) av en så uendelig stor kjærlighet. Så i alle mine 22 år og i alle faser av livet har jeg fått minnet meg selv på dette, at jeg er høyt aktet og elsket! Nyt tilværelsen og neste kapittel av livet, Kristin. Takk!”